Bruun Repslageri

I 1861 ble Engelbrekt Christen Bruun (1839-1913) tildelt handelsbrev for å drive repslagervirksomhet i Stift-Staden Bergen.

I perioden 1861 til 1897 drev han som repslager i Bergen. Bruun var også medlem av bystyret i perioden 1875 til 1983 og på Stortinget i 1880-82.

I 1874 startet han sammen med en annen repslager Bergen Traad- og Drevfabrikk.

I 1893 kjøpte han Ole Johan Johannessens reperbane. Med dette oppkjøpet ble Bruun eier av Bergens største repslageri med over 100 tilsatte arbeidere.

Bedriften ble i 1897 overtatt av sønnen Gerdt Henrik Meyer Bruun (1873-1945).

Han var ansatt i farens forretning fra 1892 og overtok som eier i 1897. Repslageriet og reperbanen ble flyttet fra Sukkerhusengen (Engen) til Årstad og driften i Fjøsangerveien ble startet opp i 1895.

I Fjøsangerveien kunne man anvende gass og dampkraft noe som var forbudt i sentrum på grunn av brannfaren. En annen årsak til at reperbanen ble flyttet ut av sentrum var at kommunen hadde laget en ny reguleringsplan hvor Sukkerhusengen ble regulert til gater og bolighus.

Det industrialiserte repslageriet i Fjøsangerveien fikk en mer allsidig produksjon, blant annet av fiskeredskaper og kokusveveri. Til anlegget ble det også bygget flere nybygg. Disse ble tegnet av de kjente bergensarkitektene Frederik Konow Lund og Egill Reimers.

Bedriften var lenge et av de største repslageriene i Skandinavia og fikk medaljer for produksjonen på flere av verdensutstillingene som var avholdt på første del av 1900-tallet.

Produksjonen omfattet i tillegg til tauverk også kokosløpere og -matter, garn og liner etc.

På slutten av 1960-tallet ble Norsk Fiskeredskapsindustri AS — NOFI — etablert i samarbeid med øvrige produsenter av utstyr til fiskeriflåten. I 1968 ble det siste repet slått i reperbanen.

Eiendommen består av i alt 14 bygninger

Eiendommen ble vedtaksfredet som teknisk kulturminne i 1990, hvor reperbanen er fredet i sin helhet og de andre byggene fasadefredet.